Denne uken var vi på en tredagers tur ilag med 1V som gikk fra Fyre til Flåm til fots, og videre fra Flåm og til Gudvangen i doble havkajakker. Dette var en tur som virkelig sturket samholder mellom de to klassene, og vi ble på kort tid en fin og sammensveiset gjeng.
Jeg har lyst til å fortelle om da vi besøkte Stigen gård, en fjellgård 300 m.o.h i nærøyfjorden. Det var vel ca. Halvparten av oss som tok den ekstra turen opp til stigen, opp den knallharde og stupbratte fjellsiden og opp til gården som ligger som en liten flekk i fjellsiden. Fra foten av fjellsiden stiller vi spørsmål ved hvordan noen kunne finne på og bo på slike plasser, det måtte da være bedre måter å drive gård på før i tiden? Vi begynte ferden vår rolig for vi visste av vår tideligere turerfaring at delv om 300 m.o.h ikke virket høyt, så var dette noe helt annet. Og det var det, og halveis oppe tror jeg vi alle kjente melkesyren godt å både lår og legger, spessielt etter 2 dagers gåtur dagene før. Jeg vet ihvertfall av jeg hadde melkesyren godt oppunder haken. Men vi kom da opp til slutt, med alle lemmene i behold.
Oppe blir vi møtt av Dee, som driver gården der oppe med stor suksess hvor han leier ut og varter opp med gode måltider og utendørs boblebad. Rekreasjonsverdien er stor og folk trives, noe som blir underbygget av at han har nærmere tre års ventetid på booking. Dee forteller historier og svarer på spørsmål og alle hører på med stor interesse, selv om det er så mye å se på. Npr en står ved foten av fjellet slår tanken deg at det må være forferdelig å bå slik, men når en kommer opp er det et nydelig landskap med en helt utrolig utsikt. Følelse av å stå på kanten av stupet er fraværende og en føler seg automatisk som hjemme.
Etter å ha sett oss om, fått i oss litt drikke og hørt gode historier er det på tide å dra hjem igjen. Det er kanskje ikke før en går ned en innser hvor bratt det egentlig er. Det skal ikke mye till før en ruller utfor, og om det skulle skje så ender ferden i fjorden under.
Kai René Paulsberg 2V.
